Pop Princess, og. 6

Emile Zola, Meet Paris Hilton, pg. 13

A Visit to Oslo

There's Room For a Few More On Your Ark (English og Norsk)-Reprint from 9/12/09 Lagaandelsposten, Norway

I'm a seasoned traveler and don't look at places through rose-colored glasses, but Norway suits me just fine. The people are kind. Everywhere you look, there's a lake, a mountain and a tree. My love of the outdoor life gets fed every week when we go hiking or skiing. Throw in the fact that I'm married to a very kind and good-looking Norwegian man, and have married into possibly the the kindest family in the universe, who wouldn't want to immigrate to such a wonderful country? In a way, Norway is a refuge for me. Considering my nation doesn't even have gay marriage (and where it does, it holds on by a thread), Norway's passage of gay marriage in June of 2008 was a progressive victory for equality and humanity. Even with the prices, brown cheese and strange fish products that should be put in a shallow grave in the backyard, Norway is an incredible place to live.

It's no wonder why people would want to immigrate to Norway; it's rich, stable and safe. With GDP purchasing power that ranks 7th in the world, (USA: 10th, Sweden: 23rd, Denmark: 28th), an effective government and one of the lowest crime rates in the Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD), the Norwegian way of life is a model for the world.

After having lived for nearly two years in Danish culture and society (Greenland and Denmark), I'm very familiar with Janteloven, the quiet reality that most Scandinavians try to pretend doesn't exist but still has a major role in Norwegian and Danish society. While Norway is progressive, it has a conservative streak that focuses on unspoken tradition. I break Janteloven everyday; I can't help it. I'm an American, and we're raised, for the most part, to be individuals.

I may be lucky to have met such a good man, or to have been born in a rich English-speaking country, but I'll integrate into Norway, sooner or later. I'm a white Anglo-Saxon American male who speaks fluent English and has a good base in Danish. With a little luck and a bit of hard work, I'll learn to speak passable Norwegian, although comprehending someone from Olesund might take a bit longer. I also look Norwegian, even though I'm short and can't ski very well.

Other immigrants to Norway aren't so lucky. We joke in America about “model immigrants”, mostly Indians and Asians, who open 24-hour convenience stores, speak poor English, but work hard, send their kids to the best schools in America, and within one generation, leap into the American dream. Does Norway, a land that's 95% homogeneously Norwegian, have a model immigrant?

It might surprise you who is immigrating to Norway. Hint: it's probably not who you think. There's no model immigrant, and if there is, it's, statistically, a white European. Go down to your local police station and find out. Every Tuesday morning at the Kongsberg central police station, people line up at 8:00 AM to do battle with the lengthy immigration process. As a recent convert to the halls of Norwegian bureaucracy, I know it well. The system, much like the American immigration process, can be overwhelming. As I wait for my turn, the room has Mexicans, assorted Europeans and a few Asians (mainland Chinese and Filipino) and one African. The only Norwegians are the clerks, who admittedly are always polite and friendly, and people getting driver's licenses and passports. The Mexican, Filipino and Norwegian babies all smile and grab at each other. They have no idea that place of birth has determined their fate in life. As the office is only open on Tuesday in Kongsberg, you take a number and wait your turn like everybody else. The wait can be lengthy.

There's a myth that immigrants are invading Norway, and are somehow sucking the life out of the system, using valuable resources. The same arguments that Norwegians use: They're not like us. They're taking our jobs! They'll overwhelm us. They don't learn Norwegian (English). They abuse the social system. Americans have thrown around for ages. Even worse, the specter of racial politics has entered Norway. If history has taught the human race anything, racial politics is a bad, bad thing.

They're not like us. The idea that Asians and Africans are overrunning the system doesn't hold up under scrutiny. Workpermit.com, in a report about Norwegian immigration numbers for 2006, stated there was a net migration of 23,700 people to Norway. While 6,800 immigrants came from Asian countries, the majority were European, with 15,200 (including 7,400 Poles, 3,400 Swedes and 2,300 Germans) immigrants. Many people complain about the invasion of Eastern Europeans, but they are European Union citizens. They have every right to live and migrate (more or less) throughout the Schengen area. They share, like you, the common heritage that's European history.

The United States has enjoyed borderless travel between states since its creation. Many Europeans would say they enjoy the borderless world that's Schengen. Schengen doesn't just mean unimpeded travel; it means people have the right to choose where they want to live and work. The American experience with immigration and the free flow of humans hasn't been easy, either. Each wave of immigrants, from Italians, Irish, Jews, Mexicans and Muslims, has shocked the system and faced incredible resentment from the native population. It's been bumpy, problematic and sometimes chaotic and violent, but they did (or will) fit, and added what it means to be American. Immigrants aren't like you at the moment, but given enough time, they'll become like you, and help to define what it means to be Norwegian.

They're taking our jobs! Immigrants build, paint and remodel your houses, fix your toilets and sinks, take care of your children and elderly, pick your fruit, and provide the lowest cost labor available for what's left of Norwegian industry. Like America, immigrants do the jobs that many Norwegians would find distasteful, low-paid or unworthy of their stature.

Norway needs bodies. Skilled labor is greatly needed in Norway, where the unemployment rate is still one of the lowest in the OECD. However, whatever the law is in Norway, finding a job is a difficult prospect. The employment process is geared toward local talent, with most candidates pre-selected before the position even reaches the newspaper or job website. The ability to speak Norwegian is the ultimate bar to employment. Immigrants are not taking your jobs. If they are, they're usually ones Norwegians don't want.

They'll overwhelm us. The human race is, in the age of quick travel and communication, on the move, but the CIA Handbook ranks Norway 47th in the world for net migration (people coming in versus people leaving). While immigration numbers may seem vast for Norway, they pale in comparison to Germany, France or the United Kingdom, where mass immigration (invited in Germany's case, former colonization in the latter two) has never overwhelmed the dominant culture or language of all three. Germany's experience has never been one of integration or assimilation. France's has been assimilation at any cost. The United Kingdom has attempted integration with reasonable success. All three, though, still have large pockets of unintegrated and ghettoized immigrants. Norway's immigrants, for the most part, eventually melt into larger communities. The areas of Oslo that are heavily foreign are small in comparison to the Oslo metropolitan area. That cannot be said for Berlin, Clichy-sous-Bois in Paris or in Birmingham, Manchester and Bradford in England.

It's no secret that immigrant numbers for Norway have dramatically jumped in the last two years, but Norway is not alone. Norway's immigration numbers are not that off the mark (per capita) compared to immigration figures in smaller countries in the European Union. A rough comparison of OECD data from 2007 (the last year available) shows that countries with populations twice the size of Norway took in twice the amount of people. Austria (pop. 8,210,000, inflow: 92,000), Belgium (pop. 10,414,000, inflow: 93,400), Sweden (pop. 9,059.000, inflow: 99,500) and the Czech Republic (pop. 10,211,000, inflow: 102,500) had nearly twice as much foreign population inflow as Norway (pop. 4,660,000, inflow: 53,500). By comparison, Ireland (pop. 4,203,000) had a foreign population inflow of 89,500. Even with a record number of asylum requests, most are not getting in. According to Norway's own information, Norway.org, 60% of asylum seekers to Norway are rejected.

The American Association of Retired People (AARP) estimates that by 2050, the number of people in Norway over 67 will double. Norway is getting old, and the oil isn't going to last forever. Someone needs to work and support the pensions that Norwegians have come to love and expect. With negative population growth, those babies need to come from somewhere.

They don't learn Norwegian. Experience in America shows that children of immigrants usually adapt linguistically within one generation. For the most part, this has been the same experience in Norway. Previously waves of immigrants have not resulted in children unable to speak Norwegian. There are no large clusters of foreign-tongued communities. There's also a myth in Scandinavia that everyone speaks English. That is, in reality, not the case. Norwegian, a difficult language that is full of regional accents, takes time to master. Most immigrants to Norway, unlike immigration to America and the English language, have never heard or read Norwegian. However, to have access to economic resources in Norway, it's imperative to speak Norwegian. There can be no greater impetus to learning a language than the prospect of employment and food on the table, and that is the case for Norwegian, too. While it may not be perfect Norwegian, it's functional and about communication. Norwegians, fortunately, are also used to many different accents in Norwegian, and can tolerate mistakes. Diana Ross aside, it takes time to be able to say, “Jeg er norsk.”, but immigrants do.

They abuse the social system. Immigrants do not have instant access to health care, economic assistance or even the possibility of work while their permits are being processed. I cannot work, or use Norwegian social services, including Norwegian courses, for up to six months while my resident and work permit is being processed. Even more strangely, I cannot leave Norway for the period. If I do, I must wait three months to re-enter, and that is coming from a nation that has a non-visa agreement with Norway. Permit fees and wait times are substantial. A family reunification application fee (3,000 Kr.) is nearly equal to the average yearly income of someone from Somalia, Liberia, Burundi; double that of Congo, and three times that of Zimbabwe. Some permits can take up to a year to be processed.

While the American experience with immigration may be different than the Norwegian experience, it doesn't discount the fact that our nations, for the most part, are substantially richer and more peaceful places to live than large portions of our planet. Like Americans, Norwegians seem to forget. Mass migration from Norway was the norm in the not-too-distant past. There are many people in Norway who can still remember the war, and a time when Norway was a relatively poor nation. Even more remember the economic chaos of the 80's.

My nation took in considerable numbers of Norwegians when Norway wasn't chosen by the United Nations as the “best place to live on Earth.” In time, these Norwegians added to the vibrancy and charisma of what it means to be an American. Norway hit the geographic lottery and developed it's oil resources with an effective and clean government. Not every nation has been so fortunate. It may seem that Norway is being overwhelmed, and there'll be short-term difficulties. However, these immigrants will help ensure that Norway has a viable future. Norway, a land of incredible beauty and kind people, can be a beacon of hope and tolerance. There's room for a few more on your ark.

Det er plass til noen flere i arken din

Jeg er en erfaren reisende og ser ikke steder gjennom rose-farget glass, men Norge passer meg helt fint. Folk er snille. Overalt hvor du ser, er det et vann, et fjell og et tre. Min kjærlighet til friluftslivet får næring hver uke når vi går fotturer eller skiturer. Ta også med det faktum at jeg er gift med en veldig snill og pen norsk mann, og har giftet meg inn i kanskje den snilleste familien i universet. Hvem ville ikke ønske å innvandre til et slikt flott land? På en måte er Norge et fristed for meg. Tatt i betraktning at min nasjon ikke engang har homofilt ekteskap (og i de statene der de har det holder det så vidt). Norges vedtak om homofilt ekteskap i juni 2008 var en progressiv seier for likestilling og menneskelighet. Selv med de høye prisene, brun ost og merkelige fiskeprodukter som bør settes i en grunn grav i bakgården, er Norge et utrolig sted å bo.

Det er ikke rart at folk ønsker å immigrere til Norge; det er rikt, stabilt og trygt. Med BNP kjøpekraft som rangerer som nr. 7 i verden, (USA: 10, Sverige: 23, Danmark: 28), en effektiv regjering og en av de laveste kriminalitetsratene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), er den norske levemåten en modell for verden.

Etter å ha levd i nesten to år i dansk kultur og samfunn (Grønland og Danmark), er jeg godt kjent med Janteloven. Den usagte realitet at de fleste skandinaver prøver å late som ikke eksisterer Janteloven har fortsatt en viktig rolle i det norske og danske samfunnet. Mens Norge er progressivt, har landet et konservativt trekk, som fokuserer på usagt tradisjon. Jeg bryter Janteloven hver dag, og jeg kan ikke hjelpe det. Jeg er en amerikaner, og vi er for det meste oppdratt til å være individualister.

Jeg er kanskje heldig som har møtt en så god mann, eller som har blitt født i et rikt engelsktalende land, men jeg skal integreres i Norge, før eller senere. Jeg er en hvit, anglosaksisk, amerikansk mann som snakker flytende engelsk og har et godt dansk språkgrunnlag. Med litt flaks og litt hardt arbeid, vil jeg lære å snakke farbar norsk. Å forstå noen fra Ålesund kan ta litt lenger tid. Jeg ser også norsk ut, selv om jeg er kortvokst og ikke er så god til å gå på ski.

Andre innvandrere til Norge er ikke så heldige. Amerika har vitser om "modellinnvandrere", for det meste indianere og asiater. "Modellinnvandrere" som åpner døgnåpne butikker og snakker dårlig engelsk. Men de jobber hardt, sender barna sine til de beste skolene i USA, og innen en generasjon tar de spranget inn i den amerikanske drømmen. Har Norge, et land som er 95% homogent norsk, en "modellinnvandrer"?

Det kan overraske deg hvem som er innvandrende til Norge. Hint: det er sannsynligvis ikke hvem du tror. Det er ingen "modellinnvandrer", og hvis det er det, er det statistisk sett, en hvit europeer. Gå ned til din lokale politistasjon og finn det ut. Hver tirsdag morgen på Kongsberg politistasjon, stiller folk i kø kl 8:00 for å kjempe med den omstendelige innvandringsprosessen. Systemet kan være like overveldende som den amerikanske innvandringsprosessen. Jeg venter på min tur, og i rommet er det meksikanerne, diverse europeere og noen asiater (fastlandskinesere og filippinere) og en afrikaner. De eneste nordmennene er betjentene, som riktignok alltid er høflig og vennlig, og gir folk førerkort og pass. Alle de meksikanske, filippinske og norske småbarna smiler og griper etter hverandre. De har ingen anelse om at fødested har bestemt deres skjebne i livet. Ettersom kontoret kun er åpent tirsdag i Kongsberg, må du ta deg et nummer og vente på tur som alle andre. Ventetiden kan bli lang.

Det er en myte at innvandrere invaderer Norge, og suger goder ut av systemet, ved å tappe samfunnet for verdifulle ressurser. De samme argumenter som nordmenn bruker: De er ikke som oss. De tar våre jobber! De vil overvelde oss. De lærer ikke norsk (engelsk). De misbruker det sosiale systemet har amerikanerne brukt i årevis. Enda verre, spøkelse av rasistisk politikk har kommet til Norge. Hvis historien har lært menneskene noe, så er det at rasistisk politikk er en dårlig, dårlig ting.

De er ikke som oss. Ideen om at asiater og afrikanere oversvømmer systemet holder ikke ved nærmere ettersyn. Workpermit.com, i en rapport om norske innvandringstall for 2006, uttalte at det var nettoinnflyttingen på 23.700 personer til Norge. Mens 6.800 innvandrere kom fra asiatiske land, var de fleste europeiske, med 15.200 innvandrere (inkludert 7.400 polakker, 3.400 svensker og 2.300 tyskere). Mange klager over invasjonen av østeuropeere, men de er EU-borgere. De har all rett til å leve og migrere (mer eller mindre) i hele Schengenområdet. De deler, som deg, den samme felles kulturarv som er europeisk historie.

USA har hatt gleden av grenseløse forflyttinger mellom statene siden etableringen. Mange europeere ville si at de nyter en grenseløs verden i Schengenområdet. Schengen betyr ikke bare uhindret reisevirksomhet, det betyr også at folk har rett til å velge hvor de vil bo og arbeide. Den amerikanske erfaringer med innvandring og fri flyt av mennesker har heller ikke vært lett. Hver bølge av innvandrere; italienere, irlendinger, jøder, mexicanere og muslimer, har sjokkert systemet. Disse innvandrerne har møtt utrolig harme fra den innfødte befolkningen. Det har vært humpete, problematisk og ofte kaotiske og voldelige. Innvandrerne tilpasset (og tilpasser seg) og vil bidra til hva det betyr å være amerikansk. Innvandrere er ikke som deg for øyeblikket, men får de nok tid, vil de bli som deg, og hjelpe til å definere hva det betyr å være norsk.

De tar våre jobber! Innvandrere bygger, maler og pusser opp huset ditt, fikser ditt toalett og dine vasker, tar vare på barn og eldre, plukker din frukt, og tilbyr den billigste arbeidskraft tilgjengelig for det som er igjen av norsk industri. Som i Amerika, gjør innvandrere jobbene som mange nordmenn ville finne usmakelig, lavtlønnet eller under sin verdighet.

Norge trenger kropper. Faglært arbeidskraft er mangelvare i Norge, der arbeidsledigheten fortsatt er en av de laveste i OECD. Men uavhengig av lovverket i Norge, er det vanskelig å finne en jobb. Ansettelsesprosessen er rettet mot lokale talent, med de fleste kandidatene er forhåndsvalgt før stillingen når avisen eller jobbnettstedet. Evnen til å snakke norsk er den ultimate hindringen for sysselsetting. Innvandrere tar ikke jobbene fra nordmenn. De tar som regel de jobbene nordmenn ikke vil ha.

De vil overvelde oss. I en tid med rask reisevirksomhet og kommunikasjon, er menneskerasen på flyttefot. Uansett har CIA Handbook rangert Norge på 47. plass i verden for nettoinnflytting (folk som innvandrer vs. folk som utvandrer). Mens innvandringstallene kan virke store for Norge, blekner de i forhold til tallene for Tyskland, Frankrike eller Storbritannia. Masseinnvandring i disse landene (invitert i Tysklands tilfelle, og tidligere kolonisering i de to siste) har aldri tatt over den dominerende kultur eller språk for disse tre landene. Tysklands erfaringer har aldri vært integrering eller assimilering. Frankrike har vært assimilering for enhver pris. Storbritannia har forsøkt integrasjon med rimelig suksess. Likevel har alle tre fortsatt store områder med uintegrerte og ghettofiserte innvandrere. Norges innvandrere smelter, for det meste, til slutt inn i større miljøer. Områdene i Oslo med mange utlendiger er små i forhold til Oslos storbyområde. Det kan ikke sies om Berlin, Clichy-sous-Bois i Paris eller i Birmingham, Manchester og Bradford i England.

Det er ingen hemmelighet at innvandrertall for Norge har økt dramatisk i de to siste årene, men Norge er ikke alene. Norges innvandringstall er ikke så ulike (per innbygger) i forhold til innvandringstall i mindre land i EU. En grov sammenlikning av OECD data fra 2007 (siste år med tilgjengelige tall) viser at land med befolkninger dobbelt så stort som Norge tok inn dobbelt så mange mennesker. Østerrike (8.210.000 innb., tilførsel: 92.000), Belgia (10.414.000 innb., tilførsel: 93.400), Sverige (9.059.000 innb., tilførsel: 99.500) og Tsjekkia (10.211.000 innb., tilførsel: 102.500) hadde nesten dobbelt så mye utenlandsk befolkningstilstrømning som Norge (4.660.000 innb., tilførsel: 53.500). Til sammenligning hadde Irland (innb. 4.203.000) en utenlandsk befolkningstilstrømning av 89.500. Selv med rekordmange asylforespørsler, får de fleste ikke oppholdstillatelse. Ifølge Norges egen informasjon, Norway.org, får 60% av asylsøkere som kommer til Norge avslag.

The American Association of Retired People (AARP) anslår at innen 2050 vil antall personer i Norge over 67 år dobles. Norge blir gammelt, og oljen vil ikke kommer til å vare evig. Noen trenger å arbeide for å bidra til framtidens pensjoner som nordmenn er glade i og forventer å få. Med negativ befolkningsutvikling må barna nødvendigvis komme fra et sted.

De lærer ikke norsk. Erfaringer fra USA viser at barn av innvandrere som regel språklig tilpasser seg i løpet av én generasjon. For det meste har dette vært den samme opplevelsen i Norge. Tidligere bølger av innvandrere har ikke resultert i at barn ikke klarer å snakke norsk. Det er ingen store klynger av utenlandskspråklige lokalsamfunn. Det er også en myte i Skandinavia om at alle snakker engelsk. Det er i realiteten ikke tilfelle. Norsk, et vanskelig språk som er full av regionale dialekter, tar tid å mestre. De fleste innvandrere som kommer til Norge, i motsetning til innvandringen til Amerika og det engelske språket, har aldri hørt eller lest norsk. Men for å ha tilgang til økonomiske ressurser i Norge, er det viktig å snakke norsk. Det kan ikke være større drivkraft til å lære et språk enn utsiktene for sysselsettingen og mat på bordet, noe som er tilfellet for nordmenn også. Selv om det kanskje ikke er snakk om perfekt norsk, dreier det seg om det funksjonelle og om kommunikasjon. Heldigvis er nordmenn vant til mange forskjellige norske dialekter og kan tolererer feil. Med unntak av Diana Ross, tar det tid å kunne si: "Jeg er norsk.", men innvandrere gjør det.

De misbruker det sosiale systemet. Innvandrere har ikke umiddelbar tilgang til helsetjenester, økonomisk hjelp eller får mulighet til å arbeid mens deres tillatelser behandles. Jeg kan ikke arbeide, eller bruke norsk sosiale tjenester, inkludert norskkurs, i inntil seks måneder mens min bosettelses- og arbeidstillatelse behandles. Enda mer underlig er det at jeg ikke kan forlate Norge for en perioden. Hvis jeg gjør det, må jeg vente tre måneder på å komme inn igjen, selv om jeg kommer fra en nasjon som har en ikke-visum avtale med Norge. Tillatelsesavgifter og ventetider er betydelige. Avgiften for en familiegjenforeningssøknad (3.000 kr.) er nesten lik den gjennomsnittlige årlige inntekt for noen som kommer fra Somalia, Liberia, Burundi, dobbelt så mye som fra Kongo, og tre ganger så mye som fra Zimbabwe. Noen tillatelser kan ta opptil et år å behandle.

Den amerikanske erfaringer med innvandring kan være annerledes enn den norske erfaringen. Likevel skjuler den ikke det faktum at våre land, for det meste, er betydelig rikere og fredeligere steder å bo enn store deler av planeten vår. På samme måte som amerikanere, ser nordmenn ut til å glemme. Massemigrasjon fra Norge var normen i ikke altfor fjern fortid. Det er mange mennesker i Norge som fortsatt kan huske krigen, og en tid da Norge var en relativt fattig nasjon. Enda flere husker det økonomiske kaoset på 80-tallet.

Min nasjon tok imot et betydelig antall nordmenn den gangen Norge ikke ble kåret av FN som "det beste stedet å leve på jorden”. Med tiden bidro disse nordmennene til livligheten og karismaen ved hva det betyr å være en amerikaner. Norge vant det geografiske lotteriet og utviklet oljeressursene med en effektiv og ren regjering. Ikke alle land har vært så heldige. Det kan se ut til at Norge blir oversvømt, men det vil være kortsiktige problemer. Imidlertid vil disse innvandrerne bidra til at Norge har en levedyktig fremtid. Norge, et land med utrolig vakre og snille mennesker, kan være et fyrtårn av håp og toleranse. Det er plass til noen flere i arken din.

Lost - Pg. 10

A Viking Weekend

Our Big Fat Norwegian Wedding

Wedding Ceremony

We're getting married! Vi gifter oss!

It's been such a long time since I wrote anything on here, but I wanted to announce that on Monday, August 24, 2009, we're getting married with a reception to follow.

After two years and the ups and downs and life, it seems things have come full circle. I wish my mother had lived a few more months to see this moment in my life, but she'll be there in spirit.

The book...slightly delayed but still on track. An honest account of what happened over the last two years, including all your favorite characters like the dastardly Danes and the grievous Greenlanders, will be published, with a bit of luck and elbow grease, by the end of the year.

Dag and Chuck's EXCELLENT Adventure